Et høreapparat er en liten elektrisk innretning med mikrofon, batteri, forsterker og en øretelefon som plasseres i eller bak øret for å gi forsterkning av omgivelseslyder til en person som har nedsatt hørsel. Det finnes mange typer og varianter av høreapparater. Høreapparatet tilpasses hver enkelt bruker/øre hos en audiograf, og man har en rekke valgmuligheter når det gjelder justering, for å imøtekomme brukerens behov.
I motsetning til vanlig synssvekkelse som ofte kan rettes tilfredsstillende opp med briller, kan ikke hørselstap rettes opp 100 prosent. Ikke alle typer hørselstap kan korrigeres. Mange hørseltap kan likevel avhjelpes ved bruk av høreapparater. Høreappartene fungerer ved å forsterke den lyden som går inn øret. Med høreapparat vil hørselsevnen løftes opp.
Personen vil høre, men med en hørsel som ikke kan jamføres med normal hørsel. Det betyr at man ikke oppfatter alt som blir sagt. Årsaken er at et ødelagt øre ikke gjengir lyd med like god kvalitet som det normale øret kan. Lyden forvrenges i øret og det kan bli vanskelig å skille lyder fra hverandre. Det gjør at man kan høre at noe blir sagt, men at man kan ha vanskeligheter med å forstå hva som sies.
Det finnes høreapparater i dag som skiller mellom støy og tale, og som derfor gir ganske god lydopplevelse. Høreapparater er til god nytte for mange og den tekniske utviklingen av høreapparat og andre hørselstekniske hjelpemidler går stadig videre. Hørselstekniske hjelpemidler kan avhjelpe hørselstap, men et høreapparat fungerer ikke på samme måte som et normalt øre gjør, og kan ikke gi "normal" hørsel med vanlig lydopplevelse. Lyden oppleves i mange tilfeller som ubehagelig og forvrengt. Mange opplever derfor vansker ved bruk av taleforsterkning og høreapparat.
Høreapparatproblemer
Det kan være problemer med å bruke høreapparater, fordi de forsterker lyder du ikke trenger å høre (støy) og de kan forvrenge lyden slik at det er vanskelig å oppfatte det som høres. Det kan også være problemer med at høreapparatet sitter i øregangen og skaper kondens, slik at man kan få soppinfeksjoner. Andre problemer kan være at høreapparatet piper fordi det ikke passer godt nok i øregangen. Når man tilpasser høreapparat, tas det nemlig avstøpning av øregangen slik at høreapparatet passer til den som skal bruke det. Det hender at kroppen (og øregangen med) forandrer seg, og da må det tas ny avstøpning, slik at man kan få en propp som passer.
Den teknologiske utviklingen gjør at høreapparatene stadig blir bedre.
Cochleaimplantat
Et cochleaimplantat er en type høreapparat som kan gi døve hørsel; det vil si mulighet til å oppfatte og tolke lyd og tale. Cochleaimplantatet består av flere deler. Det en en innvendig del og en utvendig del.
Den innvendige delen er implantatet. Selve implantatet består av elektroder som settes inn (implanteres) i sneglehuset (cochlea). I sneglehuset ligger hørselsnerven, som videreformidler lyd i form av elektriske impulser til hørselssenteret i hjernen.
Cochlear_implant.jpg
Det utvendige apparatet kobles til elektrodene, og det kan skje på flere måter. En vanlig måte er at lyden overføres gjennom en radiosender som er festet med en magnet utenpå huden og en radiomottaker under huden. Radiomottakeren får informasjonen fra en liten datamaskin. Denne datamaskinen ligger i en ørehenger. Det vil si at den henger på øret og ser ut nesten som et vanlig høreapparat.
Ørehengeren fanger opp lyden gjennom en mikrofon. Denne lyden bearbeides gjennom en dataprosessor som fortolker lyden slik at den passer inn i hørselmuligheten som den enkelte døve har. Det finnes likevel noen felles trekk for alle CI.
Et CI er konstruert slik at CI-brukeren skal få tilgang til alle lyder som er viktige for å kunne oppfatte tale. En CI-bruker kan derfor høre lyder i frekvensområdet 125 til 8000 Hz. Den svakeste lyden som gjengis ved hjelp av et CI, er ca. 25-30 dB HL.
Det varierer fra person til person hvordan CI fungerer for den som er døv. Det har vært vanlig å anslå at en som oppfatter tale via et cochleaimplantat oppfatter tale omtrent slik som en som har et hørselstap på omkring 70 dB og bruker et godt tilpasset høreapparat.
Om hørsel
Cochleaimplantat
Hørseltap
Et høreapparat
I motsetning til vanlig synssvekkelse som ofte kan rettes tilfredsstillende opp med briller, kan ikke hørselstap rettes opp 100 prosent. Ikke alle typer hørselstap kan korrigeres. Mange hørseltap kan likevel avhjelpes ved bruk av høreapparater. Høreappartene fungerer ved å forsterke den lyden som går inn øret. Med høreapparat vil hørselsevnen løftes opp.
Personen vil høre, men med en hørsel som ikke kan jamføres med normal hørsel. Det betyr at man ikke oppfatter alt som blir sagt. Årsaken er at et ødelagt øre ikke gjengir lyd med like god kvalitet som det normale øret kan. Lyden forvrenges i øret og det kan bli vanskelig å skille lyder fra hverandre. Det gjør at man kan høre at noe blir sagt, men at man kan ha vanskeligheter med å forstå hva som sies.
Det finnes høreapparater i dag som skiller mellom støy og tale, og som derfor gir ganske god lydopplevelse. Høreapparater er til god nytte for mange og den tekniske utviklingen av høreapparat og andre hørselstekniske hjelpemidler går stadig videre. Hørselstekniske hjelpemidler kan avhjelpe hørselstap, men et høreapparat fungerer ikke på samme måte som et normalt øre gjør, og kan ikke gi "normal" hørsel med vanlig lydopplevelse. Lyden oppleves i mange tilfeller som ubehagelig og forvrengt. Mange opplever derfor vansker ved bruk av taleforsterkning og høreapparat.
Høreapparatproblemer
Den teknologiske utviklingen gjør at høreapparatene stadig blir bedre.
Cochleaimplantat
Den innvendige delen er implantatet. Selve implantatet består av elektroder som settes inn (implanteres) i sneglehuset (cochlea). I sneglehuset ligger hørselsnerven, som videreformidler lyd i form av elektriske impulser til hørselssenteret i hjernen.
Det utvendige apparatet kobles til elektrodene, og det kan skje på flere måter. En vanlig måte er at lyden overføres gjennom en radiosender som er festet med en magnet utenpå huden og en radiomottaker under huden. Radiomottakeren får informasjonen fra en liten datamaskin. Denne datamaskinen ligger i en ørehenger. Det vil si at den henger på øret og ser ut nesten som et vanlig høreapparat.
Ørehengeren fanger opp lyden gjennom en mikrofon. Denne lyden bearbeides gjennom en dataprosessor som fortolker lyden slik at den passer inn i hørselmuligheten som den enkelte døve har. Det finnes likevel noen felles trekk for alle CI.
Et CI er konstruert slik at CI-brukeren skal få tilgang til alle lyder som er viktige for å kunne oppfatte tale. En CI-bruker kan derfor høre lyder i frekvensområdet 125 til 8000 Hz. Den svakeste lyden som gjengis ved hjelp av et CI, er ca. 25-30 dB HL.
Det varierer fra person til person hvordan CI fungerer for den som er døv. Det har vært vanlig å anslå at en som oppfatter tale via et cochleaimplantat oppfatter tale omtrent slik som en som har et hørselstap på omkring 70 dB og bruker et godt tilpasset høreapparat.
Ressurser
http://www.nav.no/88950.cms
http://www.hlf.no/Horselhemminger/Horeapparatbrukere/Mestringstips/
http://www.hlf.no/Horselhemminger/Cochlea-Implantat/
http://no.wikipedia.org/wiki/Cochleaimplantat
http://tidsskriftet.no/article/415174
http://www.oslo-universitetssykehus.no/omoss/avdelinger/ci-teamet/Sider/cochleaimplantat-ci.aspx
http://www.hvafor.no/teknologi/hvordan-hores-verden-ut-for-en-med-cochleaimplantat
http://www.medisan.no/oslo/medisan.nsf/id/8228B08684FC385441256B98003CC122?OpenDocument
http://www.statped.no/Tema/Horsel/Cochleaimplantat/
http://nhi.no/sykdommer/ore-nese-hals/behandling/cochleaimplantat-5603.html
http://www.cochleaklubben.no/cochleaimplantat/